skip to Main Content

Gårdsnavnet Hanasand er trolig satt sammen av Hani, ei langstrukket grunne utenfor Hanasandvika, som kunne se ut som en hanekam, og sandr som sandstrekning.

Hanasand ble senest for et par tusen år siden skilt ut som egen gård.

Kanskje utviklet det seg til og med to gårder her så tidlig. En indikasjon på det er den 17 meter lange hustufta og ei langrøys på

Kattaklubben et par hundre meter nordøst for det gamle tunet på Hanasand.

Ved Eigjeneset 7-800 meter lenger sør ligger det ei ni meter lang nausttuft som man antar er fra folkevandringstiden. Det er usikkert hvor mye de oppga av busetningen i avfolkingstiden rundt 550 e. Kr. Men det ble ny busetning i høymiddelalderen, og det er rimelig at det var på denne tiden at gården ble delt i en nordre og en søre del.

Tidlig i mellomalderen kan vi gjette at Nedre Hanasand hørte til en adelsmann, men før perioden var over, ble gården delt i to like store deler mellom kirken og prestesetet i Vikedal. Etter dette ga gården inntekter til både kirken og presten frem til 1723. På denne tiden ble Vikedal kirke solgt og Osmund Halvardsson benyttet sjansen til å løyse ut skjøtet på sine 18 spann i gården dvs bruk nr. 1 (gården vår). Etter dette var det kun selveiere på gården Nedre Hanasand.

Man kan spore eiere av gården tilbake til 1500 tallet, da Halvard var den første, fra 1519. Han eide trolig hele Hanasand, øvre og nedre. Ola er ført opp som bruker på ”Neresand” i 1563. På denne tiden var Hanasand en stor gård, men i 1635 ble gården på nytt delt i to like store deler. Dette fordi Johannes, som hadde vært bonde her siden slutten på 1500-tallet, hadde to barn. Nå skulle de stifte hver sin familie og trengte noe å leve av. Så da ble gården delt i to. De neste hundre årene var det kun disse to brukene på gården, men i 1842 ble bruk nr. 2 delt og bruk nr. 3 ble skilt ut.

Back To Top